Én kropp. To klokker.
Kroppen vår følger to klokker. Den ene er styrt av solen, og er vanligvis kjent som cirkadisk rytme. Den andre klokken, som reguleres av en hel rekke nerveceller i hjernen, også kjent som suprakiasmatisk kjerne (SCN), kalles for søvn/våken homeostase.
Tid for å legge seg
Når vi har vært våken i lang tid, forteller søvn/våken homeostase oss når kroppen trenger å sove. Denne reguleringen bidrar også til nok søvn gjennom natten ved å kompensere for antall timer vi var våkne.
Men her er ulempen
Hvis søvn/våken homeostase var vår eneste klokke, ville vi våkne etter en god natts søvn helt uthvilt og våken, men etter hvert som dagen gikk, ville vi blitt mer og mer slitne. På samme måte som et batteri som stadig går tom for strøm. Men det er jo ikke det som skjer. Energisk sett opplever vi oppturer og nedturer gjennom dagen, og dette skyldes den motvirkende kraften i den andre klokken vår, den som vanligvis omtales som cirkadisk rytme.
Like gammel som solen
Cirkadisk rytme er en 24-timers syklus som påvirker organismer – alt fra mennesker til fruktfluer og sopp. Den cirkadiske rytmen varierer i løpet av dagen. Voksne mennesker opplever vanligvis den dypeste søvnen mellom kl. 02:00–04:00, og mellom kl. 13:00–15:00, men dette varierer avhengig av om du er et «A»- eller «B»-menneske. Søvnigheten vi opplever under disse cirkadiske lavpunktene vil være mindre intens hvis vi har fått nok søvn, og mer intens hvis vi ikke får nok søvn. Døgnrytmen gjør oss også mer årvåkne på visse tidspunkter, selv om vi har vært våkne i timevis og søvn/våken homeostase signaliserer at vi er søvnige.
Kampen mot klokka
Disse to systemene oppveier vanligvis hverandre. Men fordi de fungerer uavhengig av hverandre, kan de komme i ubalanse. Cirkadiske forstyrrelser som jetlag gjør at vi kommer i konflikt med våre naturlige søvnmønstre, siden endring i tid og lyssignalene til hjernen tvinger kroppen til å endre sitt normale mønster for å tilpasse seg. Men disse symptomene kan også oppstå i hverdagen, når døgnrytmen blir forstyrret av lange eller uregelmessige dager. Derfor er det viktig å ha en fast søvnplan, slik at begge klokkene kan slå samstemt.
Lys og sinn
Søvn/våken homeostase (SNC) påvirkes også av lys og mørke. SCN er plassert rett over synsnerven. Om morgenen beveger lyset seg fra synsnerven til SCN og signaliserer til den indre døgnklokka at det er på tide å våkne. SCN signaliserer til andre deler av hjernen som kontrollerer hormoner, kroppstemperatur og andre funksjoner som gjør at vi føler oss enten søvnige eller våkne. Når det er mindre lys, som etter solnedgang, signaliserer SCN at hjernen må produsere mer melatonin, et hormon som gjør deg søvnig. Derfor kan bruk av en Kindle, iPad eller et nettbrett i sengen om kvelden gjøre deg mer våken, mens det å lese en papirbasert bok generelt gjør at man blir raskere trøtt.
